Denne uken har vært litt opp og ned, det begynte med to dager med kraftig vind i Hurdal, og som vanlig synes Josie at vinden er überkjip. Peser, stresser, sikler, skjelver og går i "koma". Jeg snakket med en av eierne av den ene søstera hennes, og hun reagerer også på samme måte. Og det er trist, egentlig, at vi er flere som har det problemet, selv om det samtidig er litt lettelse for min del, da er det i hvertfall ikke noe JEG gjør galt som utløser det. Med dette i bakhodet dro jeg og Josie på Tollerfestivalen på fredag, og det gikk fint selv om mobilnettet til Telenor datt sammen og alle som deler nettverk med Telenor fikk samme feil. På kvelden traff vi ørten andre tollere, vakre, søte og utrolig sjarmerende! Tilbake på rommet ble jeg liggende og tenke litt og se på den lubne, store, overpelsede hunden min og uansett hvor stor, lubben, overpelset, full av allergier, hjertefeil og atferdsavvik hun er, så er hun perfekt for meg! Kanskje ikke alle andres førstevalg, men for meg er hun uunnværlig. Ingen kan få meg i godt humør så fort som henne, ingen skjønner så godt hva jeg ønsker når vi er ute og går i byen med stor og tung trillebag og det eneste jeg sier, er navnet hennes. Og ingen er så skjønn som henne når hun er trøtt og vil sove, kommer bort til meg i sofaen, krøller seg sammen og slipper ut et veldig fornøyd sukk.
Hun er fin, den jenta der, og det beste av alt er at hun er min!
I morgen skal jeg være skriver på tollingjakt, og dét er jeg spent på, det har jeg aldri vært borti før... Søndag er det utstilling, det er mer kjent territorie, så det blir bare kos!
