Høst!

Nå her høsten plutselig kommet til Hurdal, og jeg er ikke helt sikker på når dét skjedde, egentlig. Uansett har høsten og sensommeren brakt noen utfordringer i form av at arbeidsplassen jeg jobbet ved inntil i går har gått konkurs og det er tydeligvis på tide med en ny mølle med NAV og Lønnsgarantifondet og jobbsøking...

Det ordner seg helt sikkert, og Josie er uansett veldig fornøyd med at jeg er mer hjemme for det betyr at det er mye mer tid til henne - og tur! For noen uker siden traff vi (jeg og Josie) et par damer som bor i området her og de kunne vise oss et bedre turterreng enn det jeg har funnet her tidligere. Vi har nå fått en "egen" runde vi går hver dag som tar ca en time, og vi kan gjøre den lengre etterhvert som vi (det vil si jeg) får bedre kondis :P Josie har jo også slitt litt med vekta, men den ser ut til å være nesten der den skal være. Siden det er meldt pent være i morgen tenkte jeg å ta med kamera på turen i morgen, så kan vi vise hvor flott den turen egentlig er.

Hurdal er jo som kjent ikke akkurat verdens navle, og siden det er relativt mye jordbruk og gårdsbruk her omkring så betyr det også at vi har truffet på både sauer og kyr de siste ukene. Jeg var egentlig mest spent på kyrne siden Josie aldri har sett kyr før. Det gikk helt fint, frøkna fikk beskjed fra damene vi gikk tur med om å lage lyd, så hun bjeffet som best hun kunne og kyrne flyttet seg fort som bare det! Sauene vi traff i dag var det dog litt verre med, for de løp litt nært og da ville Josie leke! Litt uaktuelt, og da var jeg glad hun var i bånd, ellers tror jeg hun hadde fått beskjed fra sauene om at slik oppførsel ikke egner seg :P Det gikk fint når vi hadde passert dem, pulsen kom seg raskt ned igjen på normalt nivå og resten av turen gikk knirkefritt!

Ellers er det ikke mye nytt her, men jeg får nå prøve å bli flinkere til å blogge i hvertfall nå som jeg ikke jobber.

Tollerfestivalen, del 1

Denne uken har vært litt opp og ned, det begynte med to dager med kraftig vind i Hurdal, og som vanlig synes Josie at vinden er überkjip. Peser, stresser, sikler, skjelver og går i "koma". Jeg snakket med en av eierne av den ene søstera hennes, og hun reagerer også på samme måte. Og det er trist, egentlig, at vi er flere som har det problemet, selv om det samtidig er litt lettelse for min del, da er det i hvertfall ikke noe JEG gjør galt som utløser det. Med dette i bakhodet dro jeg og Josie på Tollerfestivalen på fredag, og det gikk fint selv om mobilnettet til Telenor datt sammen og alle som deler nettverk med Telenor fikk samme feil. På kvelden traff vi ørten andre tollere, vakre, søte og utrolig sjarmerende! Tilbake på rommet ble jeg liggende og tenke litt og se på den lubne, store, overpelsede hunden min og uansett hvor stor, lubben, overpelset, full av allergier, hjertefeil og atferdsavvik hun er, så er hun perfekt for meg! Kanskje ikke alle andres førstevalg, men for meg er hun uunnværlig. Ingen kan få meg i godt humør så fort som henne, ingen skjønner så godt hva jeg ønsker når vi er ute og går i byen med stor og tung trillebag og det eneste jeg sier, er navnet hennes. Og ingen er så skjønn som henne når hun er trøtt og vil sove, kommer bort til meg i sofaen, krøller seg sammen og slipper ut et veldig fornøyd sukk.
Hun er fin, den jenta der, og det beste av alt er at hun er min!

I morgen skal jeg være skriver på tollingjakt, og dét er jeg spent på, det har jeg aldri vært borti før... Søndag er det utstilling, det er mer kjent territorie, så det blir bare kos!

Pelsblogg!

Ja, for i dag har vært den store pelsstelldagen! I helgen var jeg og jobbet som skriver i Letohallen, og da fikk jeg kjøpt meg føner til Josie etter anbefaling fra flere andre med pelshunder og pelsraser. Prøvde den såvidt på søndag da jeg kom hjem, men den var ikke spesielt populær, akkurat :P

Jeg har lest grooming guiden til Caroline som min "bibel" og det lønte seg med både svamp, pusseskinn og føner, for nå har jeg fått en skinnende ren hund som er tørr fra topp til tå og hadde det ikke vært for noen kilo for mye på henne, så kunne jeg faktisk nesten stilt henne sånn, for hun ble enda vakrere enn vanlig (helt objektivt, of course). Også så mye ekstra pels som kom av med føneren, det hadde jeg ikke trodd! Jeg tok av munnstykket på føneren etter anbefaling fra Line, og da var føneren plutselig helt grei for Josie. Jeg fikk til og med fønet ned pelsen ved halen, den pleier nemlig å stå rett opp uansett hvor mye jeg børster og styrer og ordner.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har vært verdens beste på pelsstell utover det mest nødvendige, så Josie har jo heller ikke vært vant til å bli puslet så mye med, og noen protester kommer naturlig nok, men i dag gikk til og med badingen uten de store protestene. Alt var greit - så greit at hun sovnet på det provisoriske bordet vi bruker, faktisk.

Utover det har jeg ikke så mye på hjertet, egentlig, det skjer ikke så mye som er verdt å blogge om når man går hjemme og surrer....

Bildeblogg

Jeg har ikke så mye på hjertet om dagen, men jeg har prøvd den nye linsa til kameraet mitt litt mer, og kombinerte like gjerne kameranerding med årets første badetur for Josie:

Utsikt fra "stranda" vår:

Elegant som alltid:

Og pen:

Ny blogg og påskesonistreff

Nå har jeg offisielt gitt opp blogtown.se - ikke bare er den umulig å komme inn på, men de svarer ikke på mailen jeg sendte for lenge siden (bloggen fra Josie var liten er borte, liksom, men jeg kan fortsatt logge inn og skrive nytt - selv om den påstår at bloggen min er borte. Ikke har jeg fått noen mail om at de skulle slette den heller, så nå er jeg litt lei hele blogtown kjenner jeg.

I går var jeg og Josie på tur til "byen", vi var på Ekebergsletta og traff en gjeng fra Hundesonen.no, og her er noen bilder fra dagen:

Så bilder som er tatt av Monica

Og noen fra Camilla

Og så et bevis på at man ikke alltid er like grasiøs:

Dagen i dag har stått i hodepinens tegn, men jeg har fått noen fine bilder våren som omsider har funnet veien til Hurdal: